Velkommen

Hei hei. Så flott at du har oppdaget min blogg. Legg gjerne igjen ett lite spor etter deg , så finner jeg deg igjen. De best ønsker til deg fra meg

søndag 9. oktober 2011

ER det bare meg som tenker sånn???

Det er hyggelig og flott at disse barna våre driver m fysisk aktivitet, vinter som sommer.
Det er bare det at nå er denne fotball-sesongen til min 8-åring, over, og mora, nemlig meg i egen person, tenker sånne glade tanker inni meg.....får ett snev av dårlig samvittighet, men greia er at dette er sannheteten..

Sjarmerende er det rette for ordet når jeg står på sidelinja og ser datteren min på 6, sammen m kl venninnene, løpe i alle retninger på treningen sin...noen på rett vei etter fotballen, andre i motsatt vei, også disse som synes fotball treningen er ok til å bruke i sandkassa da......jeg hører noen mammaer fra sidelinja som roper til sin håpefulle om at de må løpe andre veien.....og at det er FOTball trening, IKKE HÅNDball......
Alt dette er helt topp det.
Det er det og stå og se på de eldre gutta og, hvor enkelte begynner å skjønne at det å sentre til hverandre, i beste fall kan ende m ett mål......for fotball er på ingen måte en greie hvor enkelt individet står i fokus......Når dette er forstått, klapper de hverandre kameratslig på kroppen og det jubles noe veldig når ballen er havnet i mål....av og til slår det meg at denne gleden kan sikkert sammenlignes m da menneske vandret på månen for første gang:
Fotball er blodig alvor og gleden er på topp!!!
Alt dette er topp og....
....Det er bare det at det er ikke alltid like festlig og stå på sidelinja og hutre og fryse og drikke sånn halvkald kaffe, fra ett pappbeger, hvor jeg slett ikke kan spise noe til.....da kan det faktisk hende at min pode der ute på banen kan ta seg en pause for lysten på en vaffel er stoooor.........midt i kampen!!!!
For å unngå denne litt pinlige situasjonen, står jeg kun m dette pappkruset og er likssom veeeeldig med......
Ikke kan jeg si til faren at det er kaldt, for da får jeg kun ett blikk i retur og ett blikk som forteller at dette kunne jeg ha gjort noe med FØR jeg dro på kampen........

Greia er at det ALLTID blir sånn....husker når jeg drev m amming og...ALDR husket jeg dette vannglasset...jeg ble alltid veldig tørst, men å ta m meg glassset før jeg begynte å amme, det klarte jeg ikke.....

Jeg er glad de driver m fotall og alt det det medfører, men når det begynner å bli høst, kaldt og hustri, gleder meg til at inne-aktivitetene starter.......

Så får jeg håpe at jeg husker noe av disse kalde timene til neste sesong, og  at alt blir bedre da......

Papp-krus-kaffen vil nok være den samme, men det er bedre enn ingen kaffe......

Hurra for barneidretten. Alt til sin tid, ute og inne.........

De beste ønsker fra Bollapinnsvin

1 kommentar:

  1. Brr. Tilbringt noen timer på sidenlinjen jeg med.
    Et sandt mareritt når man har ME, faktisk
    Men hva gjør man ikke for sine barn. Lærte meg etterhvert å ta me klappstol jeg da. Orket ikke stå en hel kamp....
    Klem
    PS! Kvalm sa du....
    Ikke snakk! Har sikkert hatt i meg et kg i dag....

    SvarSlett