Velkommen

Hei hei. Så flott at du har oppdaget min blogg. Legg gjerne igjen ett lite spor etter deg , så finner jeg deg igjen. De best ønsker til deg fra meg

tirsdag 28. februar 2012

En helt vanlig tirsdag

Heisann....

Idag hadde jeg nesten klartgjort ett helt innlegg oppi hodet midt, men så kom jeg på at det er jo TIRSDAG, og da skal alle til alle hauger...i alle retninger....og FØR vi forlater heimen skal jeg ha gjort tusen ting....med ett smil selvsagt!!

Jeg er jo mammaen og er jeg sur og lei, er det gankse merkelig fenomen her hos oss....da blir likssom hele huset det og....ALT; levende som døde ting!!!

Så sånn er det bare.
Så i dag blir det bare ett lite ønske fra meg til deg: At du får en god deilig middag og en flott ettermiddag, med ikke kun kjøring hit og dit og samtaler m foreldre du likssom ikke har noe felles med......

Ha en strålende deg.
KUN 3 MND TIL JUNI er her.......

De beste ønsker fra nedtellingds-eksperten ida

torsdag 23. februar 2012



 Da jeg var liten så jeg lengselsfullt opp på de som var noen år eldre enn meg, og som hadde hundrevis av fantatiske servietter..det samlet nemlig jeg på i sin tid.
Jeg husker godt mamma sa at såååå mange kunne jeg få også.
Jeg måtte bare spare og være tålmodig.
Akkuratt som det var lett...ville jo ha alt med en gang...

Sånn følelse oppdaget jeg inni meg da jeg så en viss dames samling av teriner i ett skap!
Jeg har da tre stk jeg....og er så fornøyd med de, pluss de to som magler lokk....men hva ser jeg hos hun andre?
Skal ikke overdrive, men det var veeeldig mange....og da mener jeg ikke bare 20 stk. Doble det tallet kanskje.
Mulig jeg får så mange om noen år etter inntens sparing og leting, men nei.
Jeg klarer meg fint m de jeg har, og bare ser på de andre og tenker: " oi, det var jammen mange"
Følelsen fra serviett-tiden uteble. Heldigvis!!
                                                                                                                                                                                                


Legger ved ett bilde av ett hjerte som lå å ventet på meg, en helt vanlig dag, på  jobben.
Selvsagt er den laget av Tine.
Hun har laget mange flere m ulik tekst.
Jeg fikk den første.
Fin??

Da skal jeg gå inn i rollen som renholder, flyttebyrå ansatt, kokk, hus-sjef mm.
Mine barn er mestre til å legge ting rett ned og trener nærmest når de senere kommer til det som ligger på gulvet , dvs at da hopper de høyt over, evt slenger de barna over på en lite elegant måte...
Hadde vi mennesker hatt litt sånn "ku-gener" og da tenker jeg på horn og rauting.....
Er overbevisst over at hodet mitt hadde vært dekket m horn, men jammen meg hadde det vært godt å bare raute litt....høyt og klart! Tenk å slippe og snakke, rolig og behersket, til ett barn du egentlig har lyst å kaste ut i snøen noen timer......
For å SNAKKE til familiens etterkommere er ikke helt vellykket nett idag
Jeg går for rauting jeg!!!

Ha en riktig god kveld.
De beste ønsker fra Ida

mandag 20. februar 2012

Det er faktisk mulig.....

 ...å ha en sjef som er syk.
Det skjer jo nå og da, men min sjef er jo litt utenom det vanlige.....
Hun passer heller ikke til denne tittelen...sjef.
Men samma det.

Tine heter dama og er noe av det beste på denne jord.
Og veldig flink til det meste....vel....
Tror ikke hun tar 20 strake armhevinger som jeg gjør hver kveld, men det er nå det eneste jeg kan skryte av.

Tine har jo ME, noe som igjen fører til at energien blir borte i den vesle kroppen hennes. Faktisk forferdelig slitsomt og vondt, og når man heller ikke orker å vaske tøy for da må man henge det opp etterpå, ja selv det klarer hun ikke. Enkelte dager da.
Hun gikk ned for telling for to tre uker siden, og i den stunden har jeg vandret på Butikken vår , og hatt ett sørgelig savn og forholde meg til.
Riktignok har jo far vært der og snakket som en foss. men det er jo bare trivelig det.....men han er jo ikke TINE da.

Og se hva Tine har gjort mens hun har vært og er syk....fikset min blogg!!!
Jeg er igrunn, bokstavlig talt, under kategorien blond, når det er snakk om pc mm.
Så det vèt hun, og siden mitt mas ikke gjør henne bedere, har hun valgt å gjøre noe.

Er den ikke blitt flott, min nye blogg!!!
Skal legge inn flere bilder fra hjemmet vårt og ALT det NYE i butikken de kommende dagene.
Så følg med!!!

Jeg takker og bukker til Tine, og skal kanskje kjøpe en ballong hun kan se på når hun ligger  på soffaen sin.
Hun vet godt jeg er glad i a, så det trenger jeg ikke å si, men å  takke, det skal jeg gjøre ett par ganger.
Ha en flott ettermiddag alle sammen.
                                                           de beste ønsker fra Ida
                                             

mandag 6. februar 2012

Hvordan gjøre stryking til et allright tidsfordriv

 Det er faktisk mulig. Tro det eller ei.
Jeg var jo som sagt på husmorferie til Egypt (gave fra Min Mann) og som det historiske landet det er, satt jeg gladlig i en buss i fem timer. Med på reisen var en røykende sjåfør, som stadig pratet i den geniale dingsen av en telefon, og for å gjøre det hele forbaska egyptisk, skjøt han stemmevolumet på høyt gir, og på innpust tok han denne røyken sin. for ikke å glemme den uforglemmlige musikken  som nærmest spyttet ut sangene. Skulle nesten tro at artistene satt limt fast på meg, for maken til  organisert uro er slett ikke hverdaglslig for meg.
Allerede her har vi grunn nr 1.

Hompete tur gjennom ørkenen el stryke 4 skjorter til familens forsørger?
Så, da vi veltet ut av denne minibusssen uten bremser, løp vi som om vi hadde fanden i hælene....her skulle alt sees på kortest mulig tid.
Men noen bilder klarte jeg da å ta, i farta.
Den bittelille mannen med to stk koner, var kjempestolt over at han mestret engelsk og at han husket å ramse opp en hær av konger og andre betydningsfulle menn, som eksisterte på jorda lenge før kranbilen så dagnes lys.
Greia var bare at det hele gikk i turbofart, og da vi i tillegg skulle springe som om vi øvde på 60 meteren, ja da festet ikke de historiske skikkelsene i mitt hodet.
Så her er grunn nr to.
Pesende rundt noen steinfigurer, som man lurer på hvordan de i all verden har fått stablet  oppå hverandre, el å stryke

På denne relativ hektiske ferden dukket det stadig opp noen menn.....veldig tannløse og jobbet med å dundre en slags mutt hammer i steinene.
Hadde jeg vært skikkelig uheldig her i livet, kunne jo dette vært min sjebne. Jeg bukker og nikker til Vår Herre og skal for alltid smile mens jeg stryker klær!!!
Det er faktisk en deilig aktivitet. Hvis jeg sammenligner natrurligvis.
Selvsagt ble de noen pund rikere da jeg og Kjersti forlot denne stein-aktiviteten.
Det jeg ikke hadde regnet med var denne merkelige og fremmede følelsen som arbeidet på spreng på innsiden av meg.....
Der og da tenkte jeg med meg selv at det å stryke min mann skjorter er som å drikke en hel flaske vann for disse folka.
Gud bedre meg og halleluja!

Hvorfor jeg assosierte stryking m dette ærefulle oppdraget, aner jeg fremdeles ikke, men en kort forklaring kan gå gå ut på at mitt hodet, med innhold, jobber konstant m  seriøse saker.......

SÅ, det var det!
Når mannen min neste gang kommer hesblesende m ett par skjorter i armen, klar for Glatting, ja da skal jeg på ingen måte gulpe ut at han kunne jo da være litt tidligere ute m dette gjøremålet sitt. Er jeg på kanten av vennlighet skal jeg rive til meg plaggene og kjenne at vi MÅ jo gjøre noe i vårt land og!!!!
Ære være alle som slett ikke har det godt her i livet.
Ha en god kveld da!