Jeg driver m aktiv forbredelser....

....til vinterens aktiviteter...gurimalla!!!!!
det var faktisk ganske ok å være med i slalom-bakken, for to år siden!!!
Men gleder jeg meg nå?
tenk så hyggelig da....vi fire, mor, far og to barn, en gutt og ei jente, aktiv som f.....suser vi nedover de bratte sidene og kan på ingen måte kommer fortere nok opp igjen på toppen.....for deretter og sette utfor igjen.

Dette kunne gjerne stemme det, men greia er at det er ikke sånne festlige tanker oppi huet mitt når.....Jeg føler jeg setter livet på spill, bare denne greia av en heis som frakter meg oppover og oppover....husker en gang jeg satt der, prøvde alt jeg kunne å se " lett og ledig" ut, men sannheten var at jeg klamret meg til heisen...nesten sånn at jeg bare på den greia ble støl i bena, FØR jeg satte utfor...og mens jeg satt der,  som om det er den naturligste ting å gjøre en tirsdag kveld, suser min 5 åring nedover.....med ett smil så stort at det syntes gjennom polstringen av en hjelm, mens faren kom noen meter bak, så fornøyd over at  HANS sønn fant glede i denne utforkjøringene....gud bedre meg!!!

Så fint det er når hele familien sammen kan gjøre noe.....
Så koslig med hele familien i utforbakkene, opp og ned og opp og ned....men nei!!
Det var helt ok da barna var små og jeg kunne "gjemme " m bak denne selen som var festa fra meg til barnet.
en annen ting jeg ruer meg til og;
Det er jo fanken meg så kaldt!!!
Båder her og der!!!
OG- det kan jeg jo ikke si høyt for da får jeg bare ett blunk fra familiens "overhode" samt at blikket sier noe som   " kle-nå-på-deg-nok-og-beveg-deg-hele.tiden"

Nei, jeg får psyke meg opp merker jeg.
Jeg er jo blitt så gammel nå at det er ikke så farlig å drite seg ut, men jeg trenger jo da ikke gjøre skam på mine barn da......jeg liker ikke tanken på at de tar det som en selvfølge at mor er hjemme....og at dette er noe kun for far og barn-.....
el kanksje jeg må innse det?
"Hvorfor skal du være med, mamma? " sa lille Tuva i fjor.
Hmmmmmmm......og jeg som trodde at jeg virkelig hadde svelget tusen kameler og virkelig bidratt til familiedag i slalombakken...(det hadde ikke festet seg i hennes kranie at jeg faktisk har vært med...)
Men nei!!
De var der mange ganger uten mammaen, men hjelpe meg da!!!
Noen ganger var jeg da med og da er det urettferdig at de husker KUN de gangene det bare var det to og FAR....

Vel, det er nok noen dager og uker før spørsmålene ang slalom kommer, så enten får jeg ta saken opp med meg selv og finne uante sider ved meg selv, el så får jeg la dette bli en far og barn greie......ikke det at det siste er vanskelig å fordøye.....
Når sannheten skal sies er det vel de revnende likgyldig om jeg er der el ei, for en ressurss i bakken vil jeg hverfall aldri fungere som.......

Ha en strålende dag alle mann!!!

De beste ønsker fra ida

ps. jeg fryser bare ved tanken på å tre bena mine ned i disse svære slalomskoa og.....bevege seg for å holde varmen???
Ærlig talt!
Hvordan skal man gjøre det da, for jeg må jo selvsagt stå å se på barna og...hvor flinke de er blitt osv.....
konklusjonen er klar:
Stemmer for oppmøte i skibakken i høyest nødvendige situasjoner!!!

Dette bildet fikk jeg som lita jente, av farmore min, som jeg kalte Oma.
Det har  hengt så lenge jeg kan huske, på rommet mitt, og nå er det Tuva på 7 år som kan se på jenta, før hun sovner......

Jeg husker så godt jeg syntes denne jenta var så vakker....hun hadde så nydlig hår, langt, oppsatt og med krøller. ( jeg hadde jo da blitt velsigent med kommunegrått, stritt hår, og når det eneste mamma gjorde med mitt hår,  var å vaske og kamme det, ja da forstår man jo var drømmen en gang var.......)
OG- da jeg ble større, husker jeg at jeg satt der og så på jenta med den vakre huden...i tilleggg til dette vakre håret.....hunden var sikkert hennes og.......

Dette bildet ble med meg til jeg ble voksen.
Hadde det med meg på studenthybelen og, for så mye betydde denne vakre lille alven av ett menneske for meg.....
Da jeg ble voksen, og ble mye mer klart over hvilket liv min Oma hadde hatt, ja da ble bildet enda viktigere for meg.....
Min Oma ble født i Wien, ble sendt til Norge som 5- åring, med ett tog.
¨Forelderene  hennes hadde bare denne jenta, men siden hverdagen var som den var, tidlig 1900-tallet, bestemte ekteparet Scnindler, og sende datteren, med hele 5 fornavn, til Norge, for å "fetes opp" som man sa.....
Barnet deres kom til Norge, og for å gjøre en laaaang historie kort, ble Herr og Fru Schindler aldri mer omsorgspersoner for sin eneste, høyt elskede datter......gud så trist det måtte ha vært for de.....

Barnet kom til Norge, ble "feta opp" og årene gikk......kan nok skrive en hel bok om livshistorien til min Oma, men nå tar jeg kort versjonen......Dama snakket norsk som bare det hun, men en ting var alltid en vrien sak, og det var disse preposisjonene.......på, under, over, ved siden av osv....
Så når hun i sitt voksne liv, på en festlig greie, klarte å gulpe ut av seg, rimlig høyt, at,
    " man har ikke mer morro enn man gjør PÅ seg selv......"  kan man nok skjønne at dette med preposisjoner kan få ting og tang til å bli veldig feil om man ikke bruker rett ord på rett plass....

Så, bildet over senga til Tuva, er veldig så betydningsfullt for meg.
(Hun har ikke fått det til odel og eie enda....bare låner det......) Jenta var sånn som jeg så gjerne ønsket å være, samt at jeg hadde fått bildet av Oma, min snille, vakre og ikke minst Rare og Snodige Farmor....

Så sånn var det med den saken!!!
Ha en riktig god uke alle sammen!
Takk for mange gode ord og tilbakemeldinger.
De beste ønsker fra Ida.

ps. det er i grunn en horde med blogger det er verdt å se, men kan jeg anbefale deg en må det bli denne:
damen bak hjem og glede.  kos deg

Sjekk denne holdningen da.....

En ting er nå sikkert...faktisk er det to ting som er bombesikkert...

Det første er at når jeg kom til verden i 1973, er det sikkert at jeg over nyttår, vil jeg bli hele 40 år.

Det andre som er soleklart, er at denne dama på bildet til venstre, har en utrolig lite flaterende holdning.
Og dama, det er meg!!!

Vanligvis spør jeg min mann, til hans stor frustrasjon, om det ene og det andre, om f.eks om jeg kan gå kledd sånn el sånn,,,,,om det el det er finest på mitt legme, el om jeg har for hvit hals i forhold til fjeset osv...listen kan bli imponernede lang meker jeg....
Og det som gjør det frustrende for han, er at jeg på en måte, uforklarlig sådan, ser opp på han ( må jo det da mannen er noen få ca fra 2 meter og jeg ikke er blitt velsignet m mer enn hundre og seksti tre cm) mens jeg spør, og jeg på en måte forventer det el det svaret...dette må han tolke slik at det ikke blir svart feil, fra han sin side.
Jeg vet jo hva han skal svare, men allikevell trenger jeg, merklelig nok, å høre det fra han og.

Og svarer han da f.eks; "jada, du kan fint gå sånn", eller " neida, du ser ikke feit ut, bakfra, med den buksa", bør jeg jo bli glad.
MEN, blir jeg det??
Neida!
Er han helt blind tenker jeg til tider, el følger han i det hele tatt med?
Er det ikke litt snodig at han, med hodet ned i en avis, telefonen i hånden, samtidig som sporten på tv2 er på, kan også se på meg, og gi meg realsistisk tilbakemelding?
Jeg misstenker han sterkt for å gi meg ett kort svar, etter ett ørr-lite blikk på min kropp. Han tror seriøst at da er jeg sååå glad, og vips er saken ute av verden...den er ikke det vet du....

Hvorfor kan han ikke "slå av" alt forstyrrende elemter, som tv og telefon, og SE på meg før han svarer?
Svaret jeg får, er at jeg behøver vel slett ikke dure frem m mitt nett når han allerede er litt opptatt...og om  han svare nei, der jeg forventer ett ja....ja da blir det ikke en heim fyllt m harmoni kan man si.....
Stakkars mann!!!!

For ikke skape sånne merkelige situasjoner om alt og ingenting, tar jeg saken i egne hender, og rett og slett ser ekstra godt i speilet eller som her, på ett bildet!!!
Hvorfor spør jeg han om jeg har fått en litt nedover-dalende holding, når jeg selv ser det?
Fordi jeg vil at han skal si: " nei, det synes ikke jeg at du har, du er så flott atte...."?
For jeg ser jo med begge øya at her er det en kropp som trenger en liten reprasjon...trenger nødvendigvis ikke å høre det, innpakket m "fine" ord fra den høye mannen....

Så planen er klar; nå som jeg er blitt sånn "seriøst" voksen.
Jeg må spørre og svare selv!!

Gud bedre meg så lite jeg har å tenke på,når jeg kan legge ut om min 40 år gamle kropp.
Dens holding og måten klærene legger seg inntil den.
Ærlig talt sier jeg til meg selv.....40 år...gud!!!
Når jeg neste gang er med mine barn til f.eks tannlegen eller selv sitter på venteværelse hos legen ELLER står i den forbanna laaange køen inne på OBS ( velger nemlig alltid feil kasse el så er det en kunde foran meg som har glemt noe, eller så har har kunden ett stort pratebehov og tror hans oppgave her i livet er å få alle på hans vei, i godt  humør, gjøres gjerne via en festlig fortelling....., el de gangene jeg står inne på en butikk og skal  kjøpe en bursdagsgave, mens ungene selvsagt er beordret  i militær stilling, ikke en muskel, utenom de som får en til å stå oppreist, skal være i drift)......skal jeg klare og vente på en "rett-opp-og-ned-måte"
Denne måten er at under alle disse situasjoenene, må jeg la være å sige ned i en "komfår-stilling" mens jeg sitter der og venter på tur....det kan til tider også se litt sløvt ut....
Og når jeg står både her og der i feil kø, med  en horde av folk foran meg, må jeg slett ikke sige ned m den ene hofta el lene meg hengslengt over handlekureven.....
Unngår jeg dette, er jeg nok sikker på at min holdning hvertfall ikke blir verre......

Hmmmmmm!
Sjekk bildet øverst en gang til...legg merke til barnets holdning,,,hvor tar han det ifra spør jeg meg selv???

Opp m hodet og inn med magen der ute!
Jeg tror ikke jeg er så unik at det kun er jeg som nesten er 40, og som har godt av å rette seg litt opp!!!
Eller hva sier du?

De beste ønsker fra ida

Sandkasse-sand er blitt til kunst-gress-dutter.......

Heisann!

Ville bare innom bloggen for å ønske alle en flott uke!

Hadde egentlig planlagt ett innlegg, men du store min tid.....er det bare hos oss at m ors mors behov kommer i en annen rekke???

Egentlig har jeg litt jobb i heimen å utføre... nå!

Jeg synes, som ALLE ANDRE; at det å få barn, gav livet en ny dimensjon, og det lille underet som "campa" INNI meg, i forferdelig mange månder, var så fantatsik å få ut.....

OG det å få lære det å ta puppen,

lære det å gulpe,

lære det å si MAMMMMAAa.....

 lære det å vandre mer og mer stødig på egne ben,

lære det at den finkorna sanden i sandkassa ikke skal i munnen, men at den er lagt ned i en kasse nettopp for at man skal  LEKE....!!!

Men mine barn lærte ikke dette. De hadde halve sandkassa m seg hjem, godt gjemt opp i en sko el oppunder en buksebrett...da buksa de hadde var str 104, men skulle no ha vært 98......noe må de jo vokse i....

Ny dimmensjon i livet å bli mor??

JAAAA, men helt ærlig??

Jeg hadde det flott før barna kom og!!!

 Trodde sandkasse tiden var over, men neida!

Nå er det KUNSTGRESS- dutter som taes m hjem!

Overalt er det sånne svarte greier som nærmest suger seg fast i alt og alle!

Føles det for meg!!

OG, når det er vrient for enkelte å ta av seg ute på trappa, dvs, av m fotballsko, strømper og leggings der UTE!!!!

Ja da blir det sånn at jeg nesten blir gal innvendig!!

Fy for en mamma jeg er tenker jeg.

Idag klarer jeg slett ikke glede meg over at barna er min store glede....de er jo det, men hvofor er det alltid jeg som må jenke meg her i huset????

El skal jeg bare lære meg at disse kunstgress-greiene er kommet for å bli, det er nesten som en litt eldre utgave av sanden fra barnehage tiden....som jeg var så glad er over.....

Normalt sett, ville jeg gulpe opp noen ord som er på kanten, men som ikke er banning....ta frem støvsugeren, som igjen ville dura frem over gulvet i gangen på en aggresiv måte, og når jeg er ferdig, brøler nærmest ledningen på vei tilbake og inni sstøvsugeren fordi jeg "tramper" på den derre ledning-inn-knappen.....også vil jeg nok slenge ett par andre ting inn i ett skap som tilfeldigvis ikke hører hjemme på gulvet....

Men hva gjør jeg nå?

Nå skal jeg gå ned til en venninne, beordre henne ut på tur, også skal jeg  fortelle hvor glad jeg er i mann og barn og hvor heldig jeg er som har det sånn jeg har det.

Livet ble annerledes m barn, og takknemlig er jeg for de to flotte barna jeg har, men jeg må bare få si at av og til, bare noen ganger vel og merke, kunne jeg tenke meg ett døgn og to i RO OG FRED:

Kanskje jeg da ville ha savnet de små, svarte dingsene fra fotballskoa til sønnen min??

DET tror jeg aldri vil skje, så ærlig skal jeg være, men det er bare å slutte å irritere seg for er det noe som er sikkert, er det at dette vil forfølge meg i maaange år enda......

God uke der ute!!!

De beste ønsker fra Ida.....

......som sandelig klarte å knote ned noe her, og ikke hive meg over støvsugeren...skal finne den frem om litt, da i ett langsomt tempo!!!

OVER OG UT!!! 

Det er slett ikke pent å le....

.....men hva skulle jeg si og gjøre??
Leser og hører om de som sender sine håpefulle på leirskole og som undrer seg fælt på hvordan det går...både m barnet og de der hjemme.
Jeg har jo noen år i skolen som lærer, og har man avgangsklasser, er man fint nødt å være med på en sånn leirskole uke.

Uff, det hørtes nesten ut som om det var ett ork og ett slit, og det er jo da ikke helt sant. Dvs, ett slit kan det være, og ikke minst berørte det ulike sider ved meg, noe jeg var uforbredt på....vel, jeg har da overlevd og ingen sinte foreldre har sendt sine klager til el på meg ved evalueringen v endt skolegang....

Men sist gang jeg var på leirskole med ei klasse, gikk det, som vanlig, strålende de to første dagene. Da er det mye som er nytt, og den kjente "tøffe" maska sitter på flere av elevene.
Men så, etter sånn ca tre dager, kan savnet hos mange dukke opp....
Man  har jo selvsagt faste rutiner på alt og ingenting, nesten, og det er jo da naturlig at det skal være musestille på ALLE rom, senest kl 2300.

Slett ikke gøy må vite, og slett ikke alltis like lett å klare det.
De ler og fniser, må tusen ganger på do, dvs egentlig skal de sjekke om det er noen andre som må på do, og som er litt sånn kjekk å se til...skjer det, har jentene fylt opp nok en time m  fnising ....

Hjemlengselen var stoooor på ett av jenterommene, og jeg ble bedt om å komme inn. Da hadde jeg bare vært der tre ganger før, sagt Godnatt, og vært halv-myndig i stemmen når jeg sa: " nå må alle falle til ro, i morgen er det er d en ny dag vet dere, og da må vi alle være opplagte"

Herrefred!!!!
Når jeg sa dette, husker jeg at jeg virkelig minte meg selv om en sånn derre streng husnor på en internat skole i gamle England...sånn dame som nærmest ruller over gulvet fordi hun har vansker m å gå rett da bena er så hovne. Videre har husmora prøvd å fikse seg på håret med sånn hjemme-krøller, men det er ikke veldig vellykket kan man si...også har hun er sånn skjærende stemme, en sånn en som virkelig høres...høyt og tydelig.
Man bare vet hva jeg snakker om , hvis man har sett ett sånt lavt, halvrundt menneske......
Nok om det!

Jentene på rommet var virkelig bekjymret for en av venninne sine, for hun gråt og hun gråt. Hva de enn sa el gjorde, så sluttet ikke tårene og renne.
Det hadde begynt med at en og en hadde sagt hva de savnet....av de der hjemme. Trøsten jeg kunne gi de første gangene jeg var hos de, var jo at det kun var to netter igjen, en halv-lang busstur, og vips så kunne de sove i sin trygge seng....hos mamma el pappa el begge deler..
Men denne gråtende jenta ville først ikke si hvorfor hun gråt.
Jeg måtte lokke og lure og til slutt kom det stykkvis ut av munnen, at hun savnet hunden sin.
OG, det hadde jeg jo fortåelse for, og kom med den samme regle igjen.
Bare at jenta gråt slett ikke mindre av den grunn.

Når hun endelig fikk stemmen til å funke, etter at jeg hadde sagt at bussturen hjem ikke var såååå lang og snart sleiket hunden på nesa hennes, kom det sårt:

Ååååååå, hadde nå bare det vært sånn da. Du skjønner, det går ikke. for hunden min er dau!!!
Det har den vært i 2 år!!!
Guud tenkte jeg da.

Jeg ante ikke hva jeg skulle gulpe ut og jammen har jeg  fortrengt det og....som så mye annet!!

Til høyre her legger jeg ved ett bilde av mine nye vindus-friser. Dvs si, friser og friser.....men jeg fant ut at har jeg ikke sånne friser jeg ønsker meg, får jeg bruke det jeg har liggende. Og dette er hva jeg fant.  Det er bare to side stykker av ett hankle-stativ. Stativet mangler en liten skrue og en liten sånn duppedings som jeg ikke fant i noen skuffer, her el der , ute el inne, så det ble liggende. Men så fant jeg ut at jeg kunne jo nytte sidestykkene på denne måten. Så nå har jeg også sånne fine friser. For jeg er litt fornøyd selv. Synes det ble kjemp-flott jeg. Har selvsagt vandret på utsiden av huset og tittet inn.......men det var jo vanskelig da disse to frisene sto i veien......

Tusen takk for alle koslige kommentarer, og hjertlig velkommen til dere nye følgere.

Jeg blir både glad og ydmyk når der gidder og lese gjennom hva jeg sitter og babler om.

Tusen takk til dere alle.

De beste ønsker til dere alle fra Ida.

ps. Tinemor- jeg lever enda!!!

Noen møbler til salgs

 Se på denne flotte jernsenga da.....skulle så veldig gjerne hatt den selv, faktisk skulle den ha stått der den står, på verandaen, men akk.....
Som jeg sier til mine barn; man kan bare ikke få alt tross i at man vil det......

 Jernsenga er ca 2 meter lang og 90 cm bred og helt nyyydelig.
Orginal bunn, og kan på en måte deles i to deler, noe som gjør det ok å flytte med seg og lagre....men man lagrer jo ikke en sånn seng da....

 Så har jeg to kirkebenker som skal selges.
Disse er super-flotte til å ha når man har mange gjester, både ute og inne.
Jeg har brukt de bla når vi har hatt barnebursdager.....

Disse to møblene selges pga plassmangel.
Min mann ser nok frem til å fa garasjen fylt opp med ved, og slippe å gå rundt som om det hele er en laburint der inne....dette er bare to av flere møbler som skal selges.
Har også to gamle skrivebord og ett nydlig, ovalt spisebord m fantastiske ben.....
Har ikke blitt helt ferdig m å male de og pusse de ferdig...ting tar tid!

Jeg skal ikke skryte av bildene, og nye kan taes om ønskelig.

Ha en flott helg da.
De beste ønsker fra Ida

Det er søren meg ikke alltid lett.....

 .......å ligge der på den skjeve, greske, litt krem-innsmurte solsenga, samtidig som jeg prøver å NYTE ett glass hvitvin, for ikke snakke om at jeg frebrilsk prøver å lese VG.

Denne type aktivitet er bare så deilig å tenke på...tenk om jeg kunne ha hatt det sånn nett nå....

Men neida!!!

 Derfor sitter jeg, el ligger da, sånn passe hengslengt i soffaen nå,og prøver å kjenne på den følelsen jeg hadde da jeg lå der på denne allemannseide senga, på ei laaaang sandstrand.

Barn og mann spilte sånn derre badminthon, bare at ballen var en TENNIS-ball, og faktisk litt vond å få deisende  i huet når man minst venter det....Bare det fikk meg til å være en smule amper der jeg lå og lissom skulle gjøre det Tine-mor sa før jeg dro på ferie:

" kos deg masse, legg deg ned i sola med ett gl kaldt hvitvin og ei god bok.

OG HUSK Å NYT DETTE!!!!"

 Så aller først, mann  og barn skulle helst være fysisk borte. Dette fordi jeg skulle slippe og høre den samme "masinga" ca 5 ganger pr minutt.. Nemlig:

"mamma, se her da... Maaammmma, se da. NÅ!!

Nei, uff, en gang til mamma, det ble feil...se nå da...åååååå se da mamma!!!!"

Så nest etter det burde jeg ha tatt med meg krim boka mi på stranden.

(klarer egentlig ikke lese i sola, får vondt i hodet, men sannheten er nok mer at jeg ikke klarer å holde fokus ned to sider...for mye som skjer rundt meg, som jeg MÅ ha med meg.)

Vel, VG er vel bra tenkte jeg!

MEN

 Det var ikke noe suksess det heller....Greit nok at avisa koster en smule mer i greken-land, men å ligge og bla i den, klissete på hendene etter solkrem og iste som  sønnen "veltet" over meg i ett forsøk på å åpne boksen selv, er jammen ikke lett.

Jeg oppfører meg  langtfra grasiøst og kvinnlig med denne avisa. Når det i tillegg blåser litt, og godt er jo det under den greske varme sola, men avisa er jo aldri STIFTET sammen, så det må jo bare gå som det gjør.

Avisa flyter avgårde, el rettere sagt, flyr den avgårde, og hva gjør man da?

Driter i avisa, tar en slurk av hvinglasset og lukker øya??

Den som kunne gjøre det da.

MEN,

Jeg må jo da reise meg opp, løpe litt desperat og ikke med altfor store bevegelser da en bikini ikke fungere sånn som en bh.....eh...jeg mener, jeg liker ikke veldig å GÅ rundt i bikini, men må man så må man, men å måtte BØYE seg ned her og der, og Gud bedre meg hvor sånne avisblader kan "gjemme" seg.....

Gurimalla.....

Så, min erfaring m å ligge på ei solseng, nyte stillheten, lese noe fengende el bare være inni min egen verden, SAMTIDIG som jeg skal tømme i meg ett glass hvitvin...,

Det funket likssom ikke helt!!!

Det forbanna vinglasset, var nok også tappet fra ei kanne fra bakrommet, for godt var det ikke, og når jeg da i tillegg hadde glemt å sette vannflaska i skyggen.....

Jeg skulle så gjerne ha vært på en gresk øy nå, på ei strand med alle "mine" litt vin, ei god bok og alt sånn jeg ser på reklame-snutter, og ikke her, midt i Norge, hvor regnet faktisk spyles ned fra himmelen, i en forferdelig fart.

Jeg ble jo fanken meg søkk våt da jeg løp kun bort til postkassa.....

Men jeg lurer på om jeg må "øve" meg litt først, og forberede meg en smule....el rett og slett forstå at ikke alt er som  "hånd i hanske"

Å få en ball, susende forbi huet, el ett stk vått barn hoppende ned på solsenga, slik at den gjør ett hopp, kan jo være ok det og....

Sånn tenker jeg her jeg sitter i regnet ......kanksje litt ok å være her og..bitte bitte litt ok

VELKOMMEN TIL ALLE NYE FØLGERE!!!

De beste ønsker fra Ida

ps. drakk opp "kanne-vinen"

Sjekk her a

Hallo i luken!

Nå lønner det seg å "like" oss på Facebook.

For på søndag vil en heldig kunde få et gavekort på kr 500,-

Om du ikke allerede liker oss,

er det kanskje tid for det nå ;-)

Og del oss gjerne på veggen din,

så dine venner også har mulighet for 500 kr.

Klemmer fra Tine & Ida

Uthvilt, jeg???

 Hei hei alle sammen.

Joda, det er liv i meg...

Men jeg nyter noen uker sammen med familien.

Etter endt Butikk, er det godt å puste ut litt,

fokusere på de viktigere ting,

og så komme uthvilt tilbake,

både til Nettbutikken og Bloggen.

Så med litt regndråpebilder,

ønsker jeg alle en fortsatt god sommer!

(foto: Tine)

Vi har tenkt og tenkt

 "Så er tiden inne,om vi vil eller ei.

Skal jeg være helt ærlig,

syns jeg ikke dette er noe festlig,

men det er nå sånn livet er.......

Etter fire flotte (!) år, 

to i Haldensgt. og to i Nonnegt.,

stenger vi dørene til vår Butikk.

(26.06 er siste dag)

Dette har ikke vært noen lett beslutning, 

men enstemmig,

og helt nødvendig.

Vi har tenkt og tenkt

og snakket og snakket,

men svaret er det samme uansett.

Det å drive butikk tar mye krefter.

Og med tre, som alle sliter med helsen/sykdom,

gjør det at Butikken går utover familien.

Og familie og barna er det viktigste for oss.

Vi har lenge gått på reservene,

men nok er nok.

Vi må se realitetene i øynene,

og gi oss mens vi er på topp!

Vi vil takke alle som har vært på besøk hos oss.

Det er jo alle dere som har fått oss til å drive 

dette så lenge som vi faktisk har gjort.

Vi skylder dere alle å stille oss på en høyde og klappe for dere.....

Å ha trofaste og hyggelige kunder er ikke alle forunt.

Og de har vi hatt MANGE av!

Men å gi slipp på det hele er en umulighet,

og vi vil kjøre fult på i nettbutikken vår.

Dansken og de to småpiker

takker så mye for seg.

Tusen takk for handelen og 

mang en god samtale!"

De beste ønsker fra 

Ida

Far &Tine

Hvordan gikk det m mine to helter fra 1922?

Så var det reseten av historen til disse to mennene jeg begynte og fortelle om på mandag.....

Som sagt, dro disse to, Torgeir og Martin, ut på let, i en liten åpen båt, februar mnd, 1922.
De skulle ut og lete etter en venn som tilbrakte denne vinteren på en øde plass, på Svalbard.
Han dukket ikke opp til avalt tid, jula 1921, og de bekjymrede kameratene ble pålagt fra høyere hold, og ta en tur og sjekke forholdene.
(så enkelt vi har det i dag; vips så tar vi frem en telefon fra lommen...)

Den ene av de var godt gift, og far til tre små barn. Den andre, Martin, var forlovet, og var nok en forsørger for sin gamle mor og lillebror.
Førstnevnte ville tirlbringe denne vinteren på Svalbard for å tjene så mye at han kunne sette opp hus og hjem til sin lille familie.

Bare etter noen timer i åpen båt, ble karene fanget av is, og båten deres kom hverken hit el dit. De var fanget og ble dradd m dit isen dro.
Av alle ting var de i godt humør, for ombord hadde de m seg mat og primus, nok for 6 uker.
Noe som selvsagt nesten var for mye tenkte de.....
De ante slett ikke hva frremtiden skulle bringe, og takk og lov for det!!!

Dag ble til natt og dagene ble til uker....faktisk var karene v godt mot, for mat hadde de, men de begynte å ane uro og ønsket veldig å komme seg til land.
For å få godt fotfeste, som det ble spøket med.

Lite ante de at det skulle ta flere uker før de opplevde den følelsen, der hvor du går på jordkloden.
Og når det endelig skjedde, var de så utslitt, forfrossne og sultne, som bare den som har vært utfor noe lignende, kan fatte hvordan det føltes på kropp og sjel.
De hadde lite utstyr m seg, for det var jo slett ikke nødvendig.
Noe av det de hadde, måtte de legge igjen på ett isflak, for å gjøre båten deres så lett som bare mulig.
Selvsagt m tungt hjerte, for de forsto at de nå var i en svært så dårlig situasjon.

De fikk karret seg på land, men å få tak over hodet og laget seg ei hytte, kunne de bare se langt etter.
Den første natten på land, klarte de å lage seg en provosorisk sne-hytte, og med noen altfor tynne soveposer, la de seg for å sove og hvile seg. På land. På land hvor de trodde at alt ville bli bra......
De hadde jo vært ute en vinternatt før, men dette de nå opplevde, er så langt fra hva ett hvert menneske kan fatte og begripe.

De våknet og sovnet, våknet igjen, og sånn gikk dagene. OG ukene.
Det tragiske var at denne vinteren var EKSTREMT kald og vindfull!
Gutta håpet på at når mars og april kom, ville sola følge med, og deres tilværelse på ett av jordas øde punkter, ville hverfall gi de litt varme.
Men neida!!!
De hadde posjonert ut maten, nesten fra dag en, vel det er jo ikke helt sant, men hvordan klarte de å posjonere ut det de hadde m seg, når de ikke ante hvor lenge de skulle være borte?

Men de hadde da m seg kakao, kaffe-pulver og havregrøt. Og en morgen, faktisk 29.mars, hadde de en flott dag!
De bevillget seg kakao OG havregrøt til frokost, og kaffe og havrregrøt til kvelden, for de hadde en god grunn til å feire.
Og det er også så rørende synes jeg.
De feiret m havregrøt to g pr døgn denne dagen fordi Torgeir hadde sin 13ende bryllupsdag.
Så der på en snørik "strand av en åpen plass" satt de, mens familiene deres nok trodde at alt håp var ute for deres kjære.....
Og på en måte var det jo det.
OG  AT DE KLARTE Å GLEDE SEG OVER NOE DER I IS ØDE ER UBEGRIPELIG!!

Jeg skal aldri klage på at det er kaldt, når jeg strever m meg selv i skiløypa, bak min mann som går i turbofart!!!
Vel, er skia bakglatte skal jeg nok klare å si ifra, men du store min tid. Fryser jeg, er det bare å kle på seg av det som ligger i sekken ........som selvsagt er på fars rygg..... og vandre videre.

Fy flate så godt og priviligert jeg egentlig er!

Tror i grunn det ikke er bare meg som bør glede meg over hvor godt vi egentlig har det, og at alle disse "daue" tinga vi  "bare-må ha" ikke alltid er livets lykke.....

Hvordan gikk det m disse to gutta, som KUN skrev fine ord om hverandre under en sånn ferd?

Kommer tilbake om noen andre enn meg vil lese......

De beste ønkser fra ida.

   

ps. Synes disse to fuglene var ett nydelig symbol på samholdet til gutta som gjennomgikk umennesklige krav i sitt liv.

Tenk at jeg eier en sånn skikkelig jernseng. På ordentlig!!!

  Så er den kommet på plass.

En ordentlig jernseng av ypperste klasse...litt skryt må jeg bevilge meg....

Mange har vel fått med seg at den egentlig skulle til Tine, og stå der i gangen hos de, men neida!!!

Stakkars Tine, etter flere år m leting etter den "perfekte" jernseng, dukket denne opp, og gleden var optimal.

Helt til hun oppdaget at den ble for lang der den var tenkt, og jeg la inn veto når det gjaldt å besøke en smed....

At man kan få en indre sorg av "daue ting" som jeg sier, er så, men det er faktisk ikke bare bare og kvitte seg m noe man setter stor pris på.

Så for å gjøre en lang historie kort, jernsenga kom til meg, og min dyrebare speil-kommode gjør idag nytten i Tines gang.

 Tine ble m meg hjem en lørdag etter jobb, og vi ordnet og vasket, dro møbler hit og dit og frem og tilbake. Det ble tom vasket bakunder og der hvor jeg ikke kommer til hver uke.......OG, når Tine hadde slept m seg ting og tang dit hun mente var best, kom jeg og lurte på om ikke vi kanskje burde "snu" det hele.....fordi det må være litt praktisk der oppe på loftstuen og........

Og med like stor iver som tre timer tidligere, styrte Tine på........

 Jeg er kjempefornøyd, og har laget en sånn ekstrem viktig regel der oppe......

Barna har sin side av stua, hvor de kan leke og slenge seg opp og ned, men det går en usynlig strek sånn omkring litt over midten av arealet, og der, der er det ikke tillat m barneben!!!!!

Jeg så strengt på mine to undersåtter mens jeg forklarte dinne nye "loft-stue-reglen" og la tyngde på at denne reglen her oppe er nesten like hellig som at man MÅ BARE  pusse tenner hver morgen og kveld, og når de har venner på besøk, må de passe på.....det skal ikke, under noen omstendigheter, være ok å hoppe i denne senga!!!!

Min 9-åring lurte så på hva jeg i all verden skulle m denne greia her.....det at den bare skal stå der, er for han ubegripelig, men så skal nå verken han el pappaen bry seg noe mer om den saken tenker jeg i mitt indre.....Jeg skjønner tankegangen, og greia er at han har så rett så rett......

Tenk å sette en sånn nydelig seng til pynt, der oppe hvor barna leker.....

.vel, jeg skal bruke den, for der skal jeg ligge, når jeg en høstkveld skal utøve det disse reklamene viser oss på tv og som sier at jeg  da vil få en avslappende  og harmonisk stund.

Jeg mener da disse damene som koser seg m en kopp te, kliner hele trynet inn i agurkmasse, for å gjøre huden myk og fin. Så skal jeg ha på meg en sånn deilig stoooor skjorte fra min mann, tre noen stikkende ullsokker på bena,( de må være ekstra store for da ligger de i sånne fine folder rundt de barberte leggene mine)

Så er det å finne en god bok, for så å legge seg ned i denne flotte jernsenga, som selvsagt er fylt opp m puter m hardangersøm.......

Det kan jeg se for meg, men det er jo heldigvis lenge til høsten.....så til da skal jeg nå og da bare legge meg der.

F.eks når barna skal legge seg og jeg skal være i nærhetene. Hvis jeg da legger meg i jernsenga og lurer litt på det ene og det andre, slipper jeg og brette klær el stryke noe mens de sovner......

Jeg skal nok få brukt den!!!

Så, hjertlig velkommen til nye følgere. Jeg er stum jeg.

Gurimalla så smart disse bjørnene er...de legger seg i dvale og dukker opp nå de finner det for godt. Uten dårlig samvittighet kan j tenke meg.

Jeg har ikke orket å blogge jeg.

Men nå er den epoken over og alt jeg nå har lagret inni hodet mitt, i løpet av en mnd, må ut på en el annen måte......

Ha en strålende ettermiddag alle sammen!

I morgen skal jeg fortelle om to norske, virkelig barske menn!!!!

Disse to, dro ut i en liten båt,en kald februar dag i 1922.

De skulle ut og lete etter en kjekkas av en tøff type, som ikke kom for å feire jul sammen m de på Svalbard, som avtalen var......hvordan det hele ender???

Gud, dette er da en interiør blogg, og hva har disse to m det å gjøre???

Fint lite, men jeg oppdaget noe da jeg leste om disse to. Hva det er, kommer en annen dag.

De beste ønkser fra Ida



Sånn er det i butikken nett nå...

 Ett lite bilderas fra butikken......vi skal jo slett ikke klage, men av og til kan det bli litt vel mye frem og tilbake på butikkens innhold....

 ....men...når det er gjort, ser jeg og tine på hverandre, nikker litt og veiever på hodet, mens vi inni hvert vår skalle er fantastisk fornøyd med egen innsats!!!!     Bare legg merke til lampen her. Gå inn på her, bla litt og se hvordan denne lampa var da hun fikk den slengt opp i fanget!!!! Bokstavlig talt!!!!

 Hva synes dere?
Litt rot vil det alltid være, for vi har små lokaler og er altfor glad i alt som er fint, og da mener jeg alt fra disse vakre vikrorianske skoene........

......

 Til noen små søte fugler som pynter både her og der, ute og inne.......

 HMMMMMMM!!!!!!
Hva er dette da?
Jeg ble litt sånn forvirret nu, for dette bilde er jo fra mitt hjem og slett ikke fra butikken...hvordan har det havnet her???
Ja ja. ååååååå sånn skjer alltid....ikke alltis da, men som regel sniker det seg inn noe "galt" på mine innlegg....

Vel, her er ett av våre vakre stuebord. I butikken. Faktisk og dermed basta!!!!!

Ha en strålende dag alle mann.

Da skal jeg snart sjekke de to små eskene jeg har m påskepynt og motivere meg for at den "gule perioden"

Det er fint m påske og alt som hører med, men GULT.........gule duker, gule lys, gule her og gule der.....litt usikker på om det  å si at det er ikke det fineste jeg vet   ????

MEN, man må jo prøve, også må jeg huske og glede meg over at påskelys er og blir gule....og ikke sånn "17. -mai-stripete"

Pluss at jeg må, for barnas skyld, kose meg når eskenes innhold blir spredd rundt i heimen!!

Er tross alt en mor!!

Hej då!

De beste ønkser til dere alle fra Meg

Hva en gammel skuff kan brukes til....

Jepp!!!!

Noe kan den brukes til, faktisk flere ting må vite.
Min mann hadde nok funnet fram litt krefter og ødelagt hele greia, for så å fyre den opp i ovnen......men BARE om skuffen lå rett fram foran han da.
Han hadde på ingen måte gått og lett etter skuffer hos en nabo m ett spennende loft el utehus.
Det går likssom en grense kan jeg tenke meg at han sier til seg selv.....

Og han om de!!!!
Godt ikke disse skuffene havnet i hans hender først da, for disse gamle og forferdelige stygge, brune og illeluktende skufferne  hadde da fort blitt til aske..........når han omsider fant ut at de kanskje sto i veien for noe annet vel og merke.
Men skuffen endte opp som ett serveringsbrett m gode håndtak på begge sider

 Egentlig satt vi på  JOBBEN,  og sonderte terrenget over hva vi kunne lage ut fra disse skuffene som ble slengt etter meg en torsdag.

Og, selv om nett detter er litt vondt å innrømme, kom den beste ideen fra jobbens store mann!!!!

Far tok de med hjem, kuttet litt her, strøk litt der, malte her og der, samt pusset og gnigget en evighet, tror jeg, og da han kom på jobb dagen etter, hadde han noe greier under armen......og det var disse brettene.
Sånne brett brukte man før, til baking vel og merke. Da holdt mel og deig seg på plass og lite søl ble også.
Dette m melet har jeg funnet ut er ett lite kapittel for seg og min vesle 6åring....men nå har jeg jo en grei måte å forklare at melet skal være her og her og bare der.........

Så disse gamle skuffene kan brukes til mangt!!!!

Ha en flott ettermiddag alle og enhver!!
De beste ønsker fra bollapinnsvin

Sånn henger vi fra oss i gangen!!!

Det er ikke meningen å vise frem de slitte og ekstrem stygge flisene vi har i gangen, men det er bare det at jeg har gått tom for ideer.....

jeg mener, same hva jeg gjør så faller alt på gulvet!!

OG

når man f.eks går tilbake i gangen, på vei til trening kanskje, ja da ser man det som ligger på gulvet.

Og hva gjør man med det????

TRÅKKER over!

Samtidig som dette vesnet av en sønn, gauler og ber om å få nøyaktig info om hvor fotball skoa, skjortsen, og overtrekksjakka befinner seg.

Hadde jeg da levd i dyreriket, er jeg hellig overbevisst om at jeg hadde vært et lemmen.......

Henge ting opp etter bruk, sette sko på rett plass, fikse drikkeflaska FØR man står i gangen m utesko, som man selvsagt har hoppet i sølepytter med,  det er veldig vrient å få inn i hodet til enkelte!!!!

MEN, å lære rim og regler i engelsk, det klarer han!!!!

DU KAN HVIS DU VIL!!!

...sto det på ett kort jeg fikk da jeg var liten. Tro om jeg var lik min sønn???

Det har jeg vanskelig for å tro, hverfall om jeg ikke tenker sånn veldig.....

Takk for alle fine kommentarer. Setter veldig pris på de, og er nesten litt satt ut for at noen gidder.

HA EN STRÅLENDE DAG!

De beste ønsker fra Ida

 Dette svære greiene her fikk jeg plutselig en dag da jeg kom på jobben, og helt først skjønte jeg ikke helt hva denne boka skulle inneholde.....MEN, det er jo ikke noe bok, men en vinboks!!!
Kjøpt på obs til under hundrelappen.....ikke veldig høflig å sjekke pris på gaver man får, men er man så nyskjerrig som meg , må man bare...NEIDA, Tine selv var så fornøyd og det var derfor hun kjøpte 3 stk, en til seg selv, til mammaen sin og en til meg.
synes den er kjempeflott til dekorasjon på ett skap el ei hylle.

 Fin?
Egentlig burde den bli brukt til det den er laget til, men en kartong vin finnes ikke nett nå i heimen. Jeg kunne jo ikke bare sette den bort og inn i skapet for det.
Neida, nå står den nå her i stua og "roper" til meg om at innholdet snart må dukke opp....så turen til polet er på ukeplanen.
MED EL UTEN vinkartong- til pynt skal den stå!!
98 små norske kroner på obs...godt kjøp m andre ord.

 Så dette lille skapet jeg kjøpte for salg...skulle male og pusse litt her og der, og slenge det inn i butikken vår, men neida!!!
Malt det har jeg gjort, og sandelig har jeg ikke pusset og fikset det som fikses skulle, men det endte oppe på barnas leke-areal
(gurimalla- nå hadde jeg lyst å skrive at det står på barnas tv-rom, men neida, sånn rom har ikke vi enda. Den står der oppe hvor mannen kan se fotball, med legoklosser som gulvbelegg, når ejg f.eks har venninner på besøk)

 Har som sagt malt det og ferdig er det blitt, men har mor tatt bilde av det?
Neida.
Det er merklig dette, men hver gang jeg setter m i bilen, til butikken el en annen kort tur, er det ALDRI fine sanger på radioen.....bare sånn meningsløs reklame som jeg strever for at ikke skal innta mitt hodet, el sånn "dunk-dunk" musikk.....
OG, sånn er det når jeg tar frem kameraet og-
Det er ALLTID tomt for battteri. NESTEN alltid da.
Så hvordan det er blitt, ser dere en annen dag. Veldig snart for JEG har faktisk husket å sette batteriet på lading....det er ikke en refleksbevegelse for alle og lade opp batteriet når det er tomt her hos meg og mine....

Ha en strålende ettermiddag og uke!

De beste ønkser fra ida

ps. Det som er irriterende og ganske merkelig, er at når jeg sitter hos frisøren el hos tannlegen, dog det er ikke sååå ofte, men da, da spilles det fin musikk på radioen. Men m en munn full av ekle, kalde og spisse redskaper, dyttet sammen m litt bommull, el ett hår dekket m sånn illeluktende væske, som skal gjøre håret friskt og fint, ja da er det ikke helt naturlig å slenge kroppen ut på gulvet, med arm og ben bevegelser på ett meget primitivt nivå, og en sangstemme som ikke er hørbar for andre....det er jo pga denne elendige siden av meg at jeg liker å høre flotte sanger når jeg er alene......ikke hos frisøren og hos tannlegen.

Greia er at sangene ikke dukker opp til rett tid og rett sted!!

FØR og ETTER og litt til

 Så ble jeg endelig ferdig....gurimalla så lei jeg blir av sånne krinkel-kroker....det er nesten sånn at det dukker opp fler og fler etterhvert som jeg maler....
Kjøpte dette for salg, men så hvisket det meg i øret at det ville stå litt på min stue først. Så da var det frem m malerkosten

 Ble i grunn fornøyd, men dette "topp-lokket" trenger jeg slett ikke....skal ta bilde av skapet uten.
Kameraet gikk selvsagt tom for strøm da jeg var i siget og viste en stor iver og entusiasme!!!

 Faktisk god plass inni. Her skal alle duker og brikker ligge.....nå hørtes det nesten ut som jeg har en hel hær av duker og det er ikke helt sant da

 Øverst til venstre ser jeg en noen mørke, små partier som ikke er helt bra malt......

 Så må man jo ta med alt rotet som ligger rundt skapet. Har jo hatt fl maleoppdrag samtidig, veldig greit når ettt produkt er ferdig m første strøk, for da hopper jeg bokstavlig talt bort til det andre. Her er det snakk om å utnytte den energien som er.....pluss at det å stå og se på at noe tørker, er slett ikke festlig. Det tar såååå altfor lang tid, og jeg er sånn at alt skal egentlig bli ferdig der og da!!!!

 Jeg nekter og tror at det er bare meg som liker sånne skap, så har du også lyst på ett sånt ett, så kikk i  butikken vår.  Vi har nett fått i dette skapet og det er nå ferdig malt, og klar for inntog i ett el annet hjem.

Om det ikke ligger ute på nett siden vår nett nå, er det på vei.

Ha en strålende dag!!

De beste ønsker fra Ida