Velkommen

Hei hei. Så flott at du har oppdaget min blogg. Legg gjerne igjen ett lite spor etter deg , så finner jeg deg igjen. De best ønsker til deg fra meg

onsdag 9. mai 2012

Hvordan gikk det m mine to helter fra 1922?

Så var det reseten av historen til disse to mennene jeg begynte og fortelle om på mandag.....

Som sagt, dro disse to, Torgeir og Martin, ut på let, i en liten åpen båt, februar mnd, 1922.
De skulle ut og lete etter en venn som tilbrakte denne vinteren på en øde plass, på Svalbard.
Han dukket ikke opp til avalt tid, jula 1921, og de bekjymrede kameratene ble pålagt fra høyere hold, og ta en tur og sjekke forholdene.
(så enkelt vi har det i dag; vips så tar vi frem en telefon fra lommen...)

Den ene av de var godt gift, og far til tre små barn. Den andre, Martin, var forlovet, og var nok en forsørger for sin gamle mor og lillebror.
Førstnevnte ville tirlbringe denne vinteren på Svalbard for å tjene så mye at han kunne sette opp hus og hjem til sin lille familie.

Bare etter noen timer i åpen båt, ble karene fanget av is, og båten deres kom hverken hit el dit. De var fanget og ble dradd m dit isen dro.
Av alle ting var de i godt humør, for ombord hadde de m seg mat og primus, nok for 6 uker.
Noe som selvsagt nesten var for mye tenkte de.....
De ante slett ikke hva frremtiden skulle bringe, og takk og lov for det!!!

Dag ble til natt og dagene ble til uker....faktisk var karene v godt mot, for mat hadde de, men de begynte å ane uro og ønsket veldig å komme seg til land.
For å få godt fotfeste, som det ble spøket med.

Lite ante de at det skulle ta flere uker før de opplevde den følelsen, der hvor du går på jordkloden.
Og når det endelig skjedde, var de så utslitt, forfrossne og sultne, som bare den som har vært utfor noe lignende, kan fatte hvordan det føltes på kropp og sjel.
De hadde lite utstyr m seg, for det var jo slett ikke nødvendig.
Noe av det de hadde, måtte de legge igjen på ett isflak, for å gjøre båten deres så lett som bare mulig.
Selvsagt m tungt hjerte, for de forsto at de nå var i en svært så dårlig situasjon.

De fikk karret seg på land, men å få tak over hodet og laget seg ei hytte, kunne de bare se langt etter.
Den første natten på land, klarte de å lage seg en provosorisk sne-hytte, og med noen altfor tynne soveposer, la de seg for å sove og hvile seg. På land. På land hvor de trodde at alt ville bli bra......
De hadde jo vært ute en vinternatt før, men dette de nå opplevde, er så langt fra hva ett hvert menneske kan fatte og begripe.

De våknet og sovnet, våknet igjen, og sånn gikk dagene. OG ukene.
Det tragiske var at denne vinteren var EKSTREMT kald og vindfull!
Gutta håpet på at når mars og april kom, ville sola følge med, og deres tilværelse på ett av jordas øde punkter, ville hverfall gi de litt varme.
Men neida!!!
De hadde posjonert ut maten, nesten fra dag en, vel det er jo ikke helt sant, men hvordan klarte de å posjonere ut det de hadde m seg, når de ikke ante hvor lenge de skulle være borte?

Men de hadde da m seg kakao, kaffe-pulver og havregrøt. Og en morgen, faktisk 29.mars, hadde de en flott dag!
De bevillget seg kakao OG havregrøt til frokost, og kaffe og havrregrøt til kvelden, for de hadde en god grunn til å feire.
Og det er også så rørende synes jeg.
De feiret m havregrøt to g pr døgn denne dagen fordi Torgeir hadde sin 13ende bryllupsdag.
Så der på en snørik "strand av en åpen plass" satt de, mens familiene deres nok trodde at alt håp var ute for deres kjære.....
Og på en måte var det jo det.
OG  AT DE KLARTE Å GLEDE SEG OVER NOE DER I IS ØDE ER UBEGRIPELIG!!

Jeg skal aldri klage på at det er kaldt, når jeg strever m meg selv i skiløypa, bak min mann som går i turbofart!!!
Vel, er skia bakglatte skal jeg nok klare å si ifra, men du store min tid. Fryser jeg, er det bare å kle på seg av det som ligger i sekken ........som selvsagt er på fars rygg..... og vandre videre.
Fy flate så godt og priviligert jeg egentlig er!

Tror i grunn det ikke er bare meg som bør glede meg over hvor godt vi egentlig har det, og at alle disse "daue" tinga vi  "bare-må ha" ikke alltid er livets lykke.....
Hvordan gikk det m disse to gutta, som KUN skrev fine ord om hverandre under en sånn ferd?
Kommer tilbake om noen andre enn meg vil lese......
De beste ønkser fra ida.

   



ps. Synes disse to fuglene var ett nydelig symbol på samholdet til gutta som gjennomgikk umennesklige krav i sitt liv.


mandag 7. mai 2012

Tenk at jeg eier en sånn skikkelig jernseng. På ordentlig!!!

  Så er den kommet på plass.
En ordentlig jernseng av ypperste klasse...litt skryt må jeg bevilge meg....
Mange har vel fått med seg at den egentlig skulle til Tine, og stå der i gangen hos de, men neida!!!
Stakkars Tine, etter flere år m leting etter den "perfekte" jernseng, dukket denne opp, og gleden var optimal.
Helt til hun oppdaget at den ble for lang der den var tenkt, og jeg la inn veto når det gjaldt å besøke en smed....
At man kan få en indre sorg av "daue ting" som jeg sier, er så, men det er faktisk ikke bare bare og kvitte seg m noe man setter stor pris på.
Så for å gjøre en lang historie kort, jernsenga kom til meg, og min dyrebare speil-kommode gjør idag nytten i Tines gang.
 Tine ble m meg hjem en lørdag etter jobb, og vi ordnet og vasket, dro møbler hit og dit og frem og tilbake. Det ble tom vasket bakunder og der hvor jeg ikke kommer til hver uke.......OG, når Tine hadde slept m seg ting og tang dit hun mente var best, kom jeg og lurte på om ikke vi kanskje burde "snu" det hele.....fordi det må være litt praktisk der oppe på loftstuen og........
Og med like stor iver som tre timer tidligere, styrte Tine på........


 Jeg er kjempefornøyd, og har laget en sånn ekstrem viktig regel der oppe......
Barna har sin side av stua, hvor de kan leke og slenge seg opp og ned, men det går en usynlig strek sånn omkring litt over midten av arealet, og der, der er det ikke tillat m barneben!!!!!
Jeg så strengt på mine to undersåtter mens jeg forklarte dinne nye "loft-stue-reglen" og la tyngde på at denne reglen her oppe er nesten like hellig som at man MÅ BARE  pusse tenner hver morgen og kveld, og når de har venner på besøk, må de passe på.....det skal ikke, under noen omstendigheter, være ok å hoppe i denne senga!!!!
Min 9-åring lurte så på hva jeg i all verden skulle m denne greia her.....det at den bare skal stå der, er for han ubegripelig, men så skal nå verken han el pappaen bry seg noe mer om den saken tenker jeg i mitt indre.....Jeg skjønner tankegangen, og greia er at han har så rett så rett......
Tenk å sette en sånn nydelig seng til pynt, der oppe hvor barna leker.....
.vel, jeg skal bruke den, for der skal jeg ligge, når jeg en høstkveld skal utøve det disse reklamene viser oss på tv og som sier at jeg  da vil få en avslappende  og harmonisk stund.
Jeg mener da disse damene som koser seg m en kopp te, kliner hele trynet inn i agurkmasse, for å gjøre huden myk og fin. Så skal jeg ha på meg en sånn deilig stoooor skjorte fra min mann, tre noen stikkende ullsokker på bena,( de må være ekstra store for da ligger de i sånne fine folder rundt de barberte leggene mine)
Så er det å finne en god bok, for så å legge seg ned i denne flotte jernsenga, som selvsagt er fylt opp m puter m hardangersøm.......
Det kan jeg se for meg, men det er jo heldigvis lenge til høsten.....så til da skal jeg nå og da bare legge meg der.
F.eks når barna skal legge seg og jeg skal være i nærhetene. Hvis jeg da legger meg i jernsenga og lurer litt på det ene og det andre, slipper jeg og brette klær el stryke noe mens de sovner......
Jeg skal nok få brukt den!!!
Så, hjertlig velkommen til nye følgere. Jeg er stum jeg.
Gurimalla så smart disse bjørnene er...de legger seg i dvale og dukker opp nå de finner det for godt. Uten dårlig samvittighet kan j tenke meg.
Jeg har ikke orket å blogge jeg.
Men nå er den epoken over og alt jeg nå har lagret inni hodet mitt, i løpet av en mnd, må ut på en el annen måte......
Ha en strålende ettermiddag alle sammen!
I morgen skal jeg fortelle om to norske, virkelig barske menn!!!!
Disse to, dro ut i en liten båt,en kald februar dag i 1922.
De skulle ut og lete etter en kjekkas av en tøff type, som ikke kom for å feire jul sammen m de på Svalbard, som avtalen var......hvordan det hele ender???
Gud, dette er da en interiør blogg, og hva har disse to m det å gjøre???
Fint lite, men jeg oppdaget noe da jeg leste om disse to. Hva det er, kommer en annen dag.

De beste ønkser fra Ida