Velkommen

Hei hei. Så flott at du har oppdaget min blogg. Legg gjerne igjen ett lite spor etter deg , så finner jeg deg igjen. De best ønsker til deg fra meg

lørdag 17. desember 2011

Ingen kaker enda.....

Se her da!!!!
Må bare vise dette flotte kakefate.
Men sjekk innholdet da.
Er det mulig??
Om ei lita uke er det jul, og til da bør jo det være noe annet enn en telysestake til pynt!!!
Faktisk skal pynten bort og kakene frem.
Jeg fikk på en måte en ubehageldig påminnelse og bekreftese på at noe " naturlig kjøkken -dame og kake -baking-  menneske" er  jeg da ikke.
Ganske langt unna når sant skal sies....
Jeg trodde helt ærlig at jeg hadde ting under kontroll, men oppi hodet mitt har jeg ikke kommet lengre enn en uke ut i desember....

Jeg fatter det ikke!
Har faktisk vasket noen kakebokser, dvs kastet innholdet som lå igjen fra i fjor....men der har det stoppet opp.
Jeg trenger jo ikke stresse har jeg tenkt.
Jeg har god tid....trodde jeg.

Ha en flott uke og når du nå går en tur på kveldene...for det må vi damer gjør til tider.....for å få litt alenetid....så smugtitt inn i husene du paserer.
Bare vri litt på hodet og se.....det gjør jeg, sånn veldig diskre, og alle lys og stjerne får meg da i godt humør.  Innsatsen og motivasjonen trer da frem i hodet og i kroppen og vips så er jeg i gang....

Så i morgen, i fem tiden, må jeg ut og se litt her og der, for så gå inn å bake noen tørre og smuldrende kaker....
Med ett smil.

De beste ønsker fra Bollapinnsvin

mandag 12. desember 2011

52!!!

Velkommen!
Gurimalla!! Så gøy!
Da har hele 52 flotte damer lagt seg til her inne hos meg. Alt fra ei søt "lita" nabo-jente, fra hjemmetraktene mine på Voss, til en god dame fra Danmark.
også har vi alle dere imellom!
Skulle da ha tent ett lys for antallet, men som tidligere nevnt, slo alarmen seg ut i full blomst og sirene da vi skulle slukke kun sju lys på ett lysfat......faktisk sto de på motsatt side av alarmen....MEN, vi lærer jo av våre feil.
Ihverfall utad!
Sannheten er vel at jeg har mange lyse-staker, men så magne som 52, og som ser grei ut, det er enm annen sak.
Kunne jo gått i eskene og funnet noen fra studietiden på 90-tallet, men nei!!
Da vil min mann oppdage hva jeg samler på, og mulig legge merke til at hans lysestaker fra mormora, slett ike eksisterer her hos oss noe mer......
Han er nemlig jevnlig her inne for å se hva nytt som kommer i heimen vår.
Men noen lys har jeg da tent!!!

Hjertlig velkommen til dere alle.
Jeg har stor glede av deres blogger.
Det er så mange av dere som er så flinke til å ta gode bilder, skrive KORTE tekster og rett og slett har en flott og triveldig blogg.
Jeg ser at jeg har mye å lære, og jeg er jo i gang!!
Har vært inne hos hver og en, bortsett fra dere to siste.
Det blir det blir!

Kom gjerne igjen.
De beste ønsker fra Ida

Så langt fra Gilde- det kjennes på smaken, som det går an...her i hjemmet




Ja ja......jeg har så vist ingen liten pike som smiler søtt til fotografen....blir vel litt feil og si at hun ikke er søt, men jeg får henne aldri til å være "normal" når kameraet kommer.....sånn her er det alltid!
vi husker ikke en gang å gre håret og pynte oss før bakinga begynner...
Vel.
Så er desember her og jeg som mor skaper gode tradisjoner, med dager fylt med gode aktiviteter som barna kan ta m seg her i livet....vi vasker, baker, stryker, tenner lys, baker litt igjen ( for deigen første gang ble halvert FØR den ble bakt ut les: spist opp) finner frem esker hvor julepynten ligger rene og pene og kun klare til å finne sin rette plass i juleheimen!
Gud bedre meg!!!
Lurer veldig på hvordan jeg hadde hatt det i sjela om alt dette var sant????

SÅNN HER ER DET IKKE HOS OSS!!!!

Vi baker jo, men barna ser abselutt ikke ut som sånne pynta og lekre barn jeg ser på GILDE-reklamen på TV.......OG, ikke alt går rolog og harmonisk for seg....jeg vil nemlig lage litt hjerter av pepperkake-deigen, men barna skal bare ha reinsdyr, engler, tre, mann og kone ( de minste formene...hadde det nå vært de store!!)
Så her har vi den første diskusjonen!

Vasker?
Joda, vi gjør det, men det gjør jeg jo ellers og. HELE ÅRET!!!!!
OG, skal vi alle ha hver vår bøtte, klut og ha en sånn "la-oss-føle-det-gode-samhold-uannsett-aktivitet-greie", Så blir det ikke alltid sånn veldig koslig.
Pluss at jeg får jo gjort alt på min måte (den rette ifølge min mann) og til redusert tid om jeg får gjøre det alene...er jeg litt amper i tillegg fordi mannen er litt lite flink til selv å se hva som må gjøres, får jeg hverfall gjort ting......
Det tar jo år og dag og en horde m halvtimer om vi alle skal få hjemmet til å skinne, i fellesskap!
Mulig det hadde gått, men om vi alle hadde vært venner etterpå, er uklart
Og jeg har jammen meg annet og bruke energien min på enn å forklare barna hvor trivelig det er å gjøre noe sammen....få den gode kollektiv følelsen når alle gjør det de klarer......for gjør vi det, kan ingen forlange noe mer av oss....(sitat fra min mor, sagt til meg gj 35 år!!!!!!)

Vasking og stryking lar jeg kommunens arbeidplass for funksjonshemmede gjøre. De gjør en fantastisk jobb og aldri har mine dyner, puter, duker og pledd vært flottere enn når de har vært der nede....ikke koster det så mye heller og de er så glade for å hjelpe.
Er det noen som fortjener en ekstra stjerne er det virkelig  denne etaten!!!!

Tenne lys klarer vi fint!
Det gjør vi nesten hver kveld.
Mulig vi bør bli flinkere til å lære av egne feil, for her en kveld da Tuva startet økten m utblåsing før leggetid, ble stue og kjøkken kledd m en litt ubehagelig lukt og vips så dundrer det i hele huset!
Alarmen går på og du store alpakka for en lyd!!!
Vi må jo vente på at Sector alarm ringer,  for å utveksle koder før lyden stoppes, og det er jo ingen sak i utgangspunktet. MEN,
når dama på sector, hun med den forsiktige stemmen...ringer, og oppgir feil kode,og tar det tid.....med høye plingelyder i bakgrunnen er det ikke helt uproblematisk å oppklare det hele.....litt lyder fra vettskremte barn blandet seg perfekt m herligheten av en lyd....

Sånn har vi det.
Med andre ord er det hos oss sånn det alltid er i denne månden!
Det hersker faktisk en liten ro, for jeg tar egentlig det hele m knusende ro.
Jeg orker ikke tanken på å skal gjøre ditt og datt, for DET SKAL man på en måte gjøre før jul.....
NEI OG NEI!!!

Jeg håper og tror at barna mine får en fin desember måned,  og ja, de har lært hva som skjedde og som er grunnen til at vi feirer 24.desember.

Min sønn var tre og ett halv år da han på julegudstjenesten, høyt og tydelig, sier, litt for høyt, til sin far:
"Pappa, hva gæli han han derre gjort da?"  mens to hender peker opp på altertavla, hvor Jesus henger på korset......
Så jeg er helt sikker på at mine vet at jula er annet enn pakker og baking, stressa mamma, som likssom skal gjøre dobbelt som vanlig, og som pålegger de andre merkelige oppgaver de slett ikke liker.
Jeg fikk meg en liten tankevekker da sønnen min også spør meg, etter en laaaaaang kveld og flere turer ut og inn av rommet hans, om Jesus lever.....Jeg forklarte så godt jeg kunne og får da en sår tilbakemelding:
"ÅÅåååååå, det var dumt, for jeg skulle så gjerne ha snakka litt med han"

Ha en flott adventstid på dine egne premissser og med mye glede og smil!!!
Jeg og vil ha ett fint og koslig julehjem, snille barn som lager noe fint og  kakebokser fylt m kaker.....jeg har nå husket og kaste de gamle smulene som har lagt der i 12 mnd........
Men jeg vil også ha roen over meg.
Jeg vil kose meg og ikke ha dårlig samvittighet for alt jeg likksom bør gjøre, men som jeg ikke gjør!!
Jeg har bare to armer, ett hode, to bein og det setter sine begrensiniger!!!

De beste ønkser fra meg til dere alle!!!

PS. Er det noen som legge rmerke til at mannen i huset nesten IKKE er verdsatt i dette innlegget?
Det er ikke fordi jeg ikke er glad i han, for han er det beste jeg vet, men da ville jeg faktisk ikke bli ferdig.....Jeg er på kurs med meg selv, sånn jeg er jevnt og trutt, og det går ut på å forstå og godta at han tenker og gjør alt sånn jeg ikke gjør det......vanskelig og behov for å slå han i hodet til tider???
JA, jeg har det, men han er jo så flink til så mye annet da.........tror jeg...hi hi

mandag 28. november 2011

Ett lite bilderas fra butikken......









Ja, var dette noe da?
Jeg og Tine, samt gode, litt gamle, far, er kjempefornøyd m butikkens utvalg.
Tine har vært så flink til å sy, klippe og lime og tryller frem det meste, faktisk nesten i blinde!!!

Så velkommen skal du være om du er i Trondheim. Vi ligger på Møllenberg, langt oppe i Nonnegata.

Vi holder oppe torsdag og fredag- kl 1200 til kl 1800
                        lørdag kl 1200 til kl 1600

Inne på bloggen tinesshop.blogspot.com, finner du enda flere bilder, samt veibeskrivelse.

God middag!
De beste ønkser fra Bollapinnsvin

torsdag 24. november 2011

Er disse to de rette for hverandre??

 Først så jeg bildet, og fikk en festlig tanke og to inni hodet mitt, men så la jeg merke til dato og årstall, og da ble det stille gitt!!!
Greit nok at det var rene "guds-under" og oppstandelse da fotografen kom til gårds, sånn ca for 100 år tilbakei tid....og da skulle det selvsagt ikke smiles, nei, for hadde man noe å smile av??
De må da ha vært litt lykkelige før og, ikke bare slit og jobb mener jeg...det var nok mye det, men under en sjelden fotosjananse skulle det ikke smiles....
Så da er det her ett eksempel på ett lykkelig ektepar, som sikkert har fått hverandre, el kanskje det er sånn at de egentlig ikke ønsket og ha hverandre......
Kanskje det er derfor denne mannen ser helt vill ut blikket, fordi han egentlig ville ha søstra til denne dama.....men hun ble tvangsgiftet m en annen mann, som igjen var litt rik, sånn at hun ville få det godt....i følge foreldrene....De er med andre ord godt fornøyd m døtrenes ektemenn.....
Kanskje?
Jeg går for det siste.


 Med denne mannen ved min side, hadde jeg kanksje vært litt alvorlig og stram i ansiktet jeg og...Jeg synes nesten han ser ut som en......en virkelig skummel mann....sånne som jeg til tider ser på tv, som har dekket til hodet m tusen sjal og som gjør oppgjør mot alt og alle..son igjen opererer i motsatt enda av på jorda enn oss.....
Jeg er litt usikker på om jeg mener han har mandige klær på seg...mulig at sånne klesplagg var veldig in......
Det har alltid vært noe m meg og gamle fotografier( det heter nemlig ikke bilde...)
Men dette fotografiet var noget spessielt må jeg si.....vet ikke helt om det var så vakkert jeg...

 På denne dele står det tom dato;
28.dcember 1911
lurer på hvem som hadde råd til å kjøpe sånt for 100 år siden?
 Og her ser vi da igjen den unge møy av en gifteklar kvinne....hun ser da ikke veldig glad ut som sagt, men det skulle de jo heller ikke gjøre, men lykklig da?
Ser hun lykkelig ut?
Jeg synes ikke det en gang jeg.....hun ville nok også hatt en annen enn den hun fikk....muligens!!
 Tines på jobben, Ttinesshop.blogspot.com, sier alltid til meg, når en kunde kommer og spør f.eks om ett møbel, hvor gammelt det er, hvor det kommer fra osv....at da er hun spent på hva jeg svarer....da kommer det alltid en histore, som slett ikke sant, men den kunne ha vært det......
Sånn er det m dette paret og, tankene flyr og vips så har jeg rotet ferdig hele deres livshistore og alt er klart for en liten fortelling.....
Bildet er flott det, men det som slo meg var jo at denne mannen ligner jo særs på sånne menn som vil sprenge en bil, ett fly el bare gjøre opprør....er du med?
En ting til og, jeg har alltid lurt på hvorfor menn på gamle fotografier, alltid ser så stramme og flotte ut?
Vel, nå har jeg sett at de fleste er det, men så har jeg også fått m meg noen som kun er litt stramme.....

Så, for å være litt lystig til slutt, slenger jeg m ett bilde av min oldemors putevar......den gangen de brukte 3 og 4 puter opp etter ryggen...gurimalle, de kunne da ikke sove godt, en ting er jo at de ie hadde noe wonderland senger, pluss at halvesenga var dekket av puter, med flotte broderier....som de selv sydde om de likte det er ei.....og som de ikke måtte "ligge i stykker"
det var på ingen måte bare å ta frem ett strykejern og plugge i kontakten på den tiden....da lå man heller fint!
Men fint er jo det da, at ikke alle ble like godt brukt, for da endte fl av disse broderte putetrekkene hos meg.....og jeg henger de opp her og der.
For vi trenger bare en pute hver om natta!
En gang i blant ligger tom denne ene på gulvet og....

Ha en strålende dag og pust godt ut for det er neda fleeere dager til julemånden.
ingen grunn til panikk!!!

De beste ønkser fra bollapinnsvin

tirsdag 22. november 2011

Så var det det grønne skapet da....

 Hjelpe meg da....det er faktisk over en uke siden jeg sa at jeg skulle legge ut skapet som er gått fra en skitten hvitfarve til en lyse-lysegrønn en.....
Nå har jeg veldig lyst til å skylde på tiden....at den går så fort, men nei!
Det er sånt mormor sa det...".uff av meg så store dere barnebarn blir.....tiden går så fort, så altfor fort"
Dette hørte jeg HVER sommer da vi ankom lille Glesnes på Sotra, og mormor var gammel må vite...sånn -gebiss- i -vannet- ved -siden -av senga-gammel.
OG, sånn som mente at det skadet ingen her i verden å ta turen på utedoen, selvom hun var nokså stolt av den nye inni det vesle kottet av ett bad.....en sånn do i det fri hadde jo hun vandret inn og ut av hele sitt liv, og jammen var ikke det så flott for miljøet og alt som skulle vokse i hagen!

OG, den gamle damen av en mormor hadde alltid hårnett og blomstret forkle....jeg lurte i grunn alltid på dette m hårnettet...hva var vitsen likssom? Hadde hun nå hatt en hårmanke til beundring skulle jeg ha tenkt mitt, men dama hadde jo sånne derre fjon, el hva jeg skal kalle det, oppå hodet. på en festlig måte husker jeg at jeg tenkte at mormot hadde flyvehår....for det steg på en snodig måte over hodet hennes....derfor måtte hun ha hårnett fant jeg ut.....
Ja, ja, jeg nynner litt og jeg.....sånn stille i mitt indre, har jeg trodd, men sandelig er det nå blitt sånn at mine nærmeste rundt meg kan ta del i denne sangstunden...ikke det at noen har gjort det til nå.....
Denne siden av meg selv, pluss dette m  hvor-fort-tiden-går, samt at det var mere snørike vintre før i tiden...liker jeg egentlig ikke.

Det var jo sånn mormor m blomstret forkle, gebiss på snei og hårnettet som sa.....og hun var jo over 70 år!!
Sånn kan man snakke og si når man har kommet i den alderen....men jeg er jo har jo over ett år igjen til jeg fyller 40.

Så nå har jeg sagt det, for siste gang(?) hvertfall på denne urgamle måten!
slett ikke vanskelig tenker jeg,,,,,herregud og huttemegtu, jeg er jo ikke passert de førti, så da skal jeg heller ikke snakke, nynne og jamre meg som om jeg er 70
Over og ut!
Ja, ja, tiden har gått ogher er nå skapet....synes fargen mon tro?
Har satt det i stua,  men siden skuffene i den gamle kommoden i gangen ikke samarbeider, MÅ jeg bare sette skapet der ute.....Så der det nå står, må ett annet komme, som igjen står på en annen plass i stua....så her har vi en runddans kan man si.....så her sitter jeg nå da...Venter på at åanden skal komme...og vips så næremst løper jeg rundt omkring mens jeg smilende sleper med meg ett skap og to, samt " alt som følger med"
Og det er ikke lite!

Ha en flott kveld og her sender jeg de beste ønkser fra meg selv til dere alle.
       Bollapinnsvinet med andre ord!

søndag 13. november 2011

FØR så det sånn ut.....NÅ??

Hei og GOD kveld alle "mine"

Hjertlig velkommen til nye følgere. Blir stum og imponert over at det er lagt til seg hele 47 stk på den vesle, rare bloggen min.
Håper virkelgi dere som har lagt dere til har lyst å trykke sånn på tastaturet at vips(!!) så er dere her inne hos meg igjen.....
OG, det at jeg blir stum, det er slett ingen hverdagslig hendelse....tro meg!!!

Dette skapet fikk mannen min da mormoren hans døde. Han ble spurt om han ønkset noe, og jeg hvisket jo noe inn i øret hans,,,,,men tenkte at det var lite trolig at dette havnet hos oss...og helt rett, for da han hadde nevnt soveromsmøbel, så sto plutselig to smale senger i gangen vår.....og for det første var det sånn lite trivlig ekteskapskant mellom di to, samt at mannen er 2 m, og dermed måtte han ligge i sånn ufrivillig foster-stilling hver natt....og, dette var også tiden hvor det var bare oss to og da var dette på ingen måte en ønsket seng nett da.......unge, forelsket hele tiden, ingen barn.......
Men, det ordnet seg, og ingen andre hadde lyst på dette skapet, dermed slet vi det inn i vår heim, og det har fungert overalt.
I gangen, på badet, soverommet og nå i stua!!!
Mannen min har ikke helt samme interesse som meg når det gjelder interiør, og han nevnte her en dag at nå synes han skapet kan får ro......han skulle hverfall ikke flytte det mer, for så å flytte det tilbake igjen etter noen mnd.
Hvorfor spør han, og hva svarer man til sånt da???
Man gjør det bare......
Vel, i stua er det så lenge, og nå har jeg tom. malt det i en nydelig lyse lyse grønn farge.

SÅ, hadde jeg vært en skikkelig god blogger nå, med system i bilder og mapper, hadde bildet m nymalt skap, hoppet opp som bilde nr to.....
Men neida, jeg er på ingen måte en skikkelig blogger, ikke det at jeg prøver en gang, for det går bare ikke.....
Så skal du se det ferdige resultatet, så kom tilbake en dag da....jeg skal kjappe meg.
Gud!!!!
Det hadde vært så godt å bare trykke litt her og der, også kom det opp det jeg ville ha  frem på skjermen, men jeg er og blir uhelbredelig tragisk under dette kapittelet!!!
FOR, det jeg egentlige hadde fundert på idag, var å fortelle hvorfor bloggen min heter det den heter....fundert og fundert...det er vel litt feil å si, men jeg har tenkt på om jeg skulle si det el ei......for det forteller litt om hvordan jeg var da jeg var lita jente.....jeg vil ikke si at jeg var dum, men noen racer kan jeg vel ikke skryte på meg.....
HMMMMMM!!!

Ha en strålende uke alle sammen.
HUSK:          En kan ikke unngå at
                      sorgens fugler flyr over ditt hodet.
                      Men en kan unngå at de bygger rede der.......

Dette sier mammaen min, når jeg har mye å si om hverdagen og alt som skal foregå.....og plopp!!! så tenker jeg at det kun er meg selv som bestemmer hva jeg skal gjør, og hvordan...om jeg gjør det da!!!
Ta vare på deg selv, ikke bare andre!

De beste ønsker fra Bollapinnsvin