Velkommen

Hei hei. Så flott at du har oppdaget min blogg. Legg gjerne igjen ett lite spor etter deg , så finner jeg deg igjen. De best ønsker til deg fra meg

mandag 6. februar 2012

Hvordan gjøre stryking til et allright tidsfordriv

 Det er faktisk mulig. Tro det eller ei.
Jeg var jo som sagt på husmorferie til Egypt (gave fra Min Mann) og som det historiske landet det er, satt jeg gladlig i en buss i fem timer. Med på reisen var en røykende sjåfør, som stadig pratet i den geniale dingsen av en telefon, og for å gjøre det hele forbaska egyptisk, skjøt han stemmevolumet på høyt gir, og på innpust tok han denne røyken sin. for ikke å glemme den uforglemmlige musikken  som nærmest spyttet ut sangene. Skulle nesten tro at artistene satt limt fast på meg, for maken til  organisert uro er slett ikke hverdaglslig for meg.
Allerede her har vi grunn nr 1.

Hompete tur gjennom ørkenen el stryke 4 skjorter til familens forsørger?
Så, da vi veltet ut av denne minibusssen uten bremser, løp vi som om vi hadde fanden i hælene....her skulle alt sees på kortest mulig tid.
Men noen bilder klarte jeg da å ta, i farta.
Den bittelille mannen med to stk koner, var kjempestolt over at han mestret engelsk og at han husket å ramse opp en hær av konger og andre betydningsfulle menn, som eksisterte på jorda lenge før kranbilen så dagnes lys.
Greia var bare at det hele gikk i turbofart, og da vi i tillegg skulle springe som om vi øvde på 60 meteren, ja da festet ikke de historiske skikkelsene i mitt hodet.
Så her er grunn nr to.
Pesende rundt noen steinfigurer, som man lurer på hvordan de i all verden har fått stablet  oppå hverandre, el å stryke

På denne relativ hektiske ferden dukket det stadig opp noen menn.....veldig tannløse og jobbet med å dundre en slags mutt hammer i steinene.
Hadde jeg vært skikkelig uheldig her i livet, kunne jo dette vært min sjebne. Jeg bukker og nikker til Vår Herre og skal for alltid smile mens jeg stryker klær!!!
Det er faktisk en deilig aktivitet. Hvis jeg sammenligner natrurligvis.
Selvsagt ble de noen pund rikere da jeg og Kjersti forlot denne stein-aktiviteten.
Det jeg ikke hadde regnet med var denne merkelige og fremmede følelsen som arbeidet på spreng på innsiden av meg.....
Der og da tenkte jeg med meg selv at det å stryke min mann skjorter er som å drikke en hel flaske vann for disse folka.
Gud bedre meg og halleluja!

Hvorfor jeg assosierte stryking m dette ærefulle oppdraget, aner jeg fremdeles ikke, men en kort forklaring kan gå gå ut på at mitt hodet, med innhold, jobber konstant m  seriøse saker.......

SÅ, det var det!
Når mannen min neste gang kommer hesblesende m ett par skjorter i armen, klar for Glatting, ja da skal jeg på ingen måte gulpe ut at han kunne jo da være litt tidligere ute m dette gjøremålet sitt. Er jeg på kanten av vennlighet skal jeg rive til meg plaggene og kjenne at vi MÅ jo gjøre noe i vårt land og!!!!
Ære være alle som slett ikke har det godt her i livet.
Ha en god kveld da!

2 kommentarer:

  1. Du Ida, du Ida du får sagt d du. Ska husk dine velvalgt ord næste gang æ forbarme mæ åver strykinga. Tihi... Håpe iallefall du hadd en fin ferie sjøl om du mått " stresse" litt. Hehe...

    SvarSlett
  2. Du har en helt egen evne til å få sagt ting.
    Herlig!!!
    KLem Tone

    SvarSlett