Velkommen

Hei hei. Så flott at du har oppdaget min blogg. Legg gjerne igjen ett lite spor etter deg , så finner jeg deg igjen. De best ønsker til deg fra meg

tirsdag 6. september 2011

Så er Bollapinnsvin kommet i siget......hurra for meg selv!!

 Jeg kan karakterisere meg m mange adjektiv, men aldri har jeg sagt klønete......helt til i går kveld.
Er det mulig???

Jeg og min gode venninne går tur hver mandag, sånn fort at vi nesten ikke kan utveksle ord i oppover bakkene. Av en el annen merkelig grunn har det blitt sånn at jeg går 2 cm foran og viser vei, nett fordi venninnen min ikke er så god til å alltid vite hvor hun er, el hvor hun skal....og har hun endelig kommet til målet, må man jeg hjem igjen og.....

Men i går ble jeg hengende etter. Kl nærmet seg 2100, og mørket nesten smøg  seg rundt meg.
Om ikke det var nok, så plutselig ser jeg at vi er på vei inn i skogen!!!!
Kl 2100!
Ett stk inni der oppdaget jeg at vi hadde ikke m oss telefon noen av oss, men det trenger vi jo slett ikke får jeg vite.....men, tenk etter da;
Hvis det kommer noen, lite trolig, ja da er det skikkelig fare.
Jeg er nemlig kompetent til å tro at disse krokete trærene blir stygge og farlige vesner når mørket dukker opp...da bør man slett ikke være i nærheten.
Vi gikk nå der i tussmørket, på en sti, etter hverandre. Jeg bakerst, for jeg skulle jo ha rollen som henger denne kvelden.
Så plutselig åpnet det seg opp og nedenfor oss så vi den vakre elva alle trønderene er så glad i og vandre ved siden av, Nidelven.
Min venninne var nå noget betenkt og vi sto nå der og gikk verken fram el tilbake. Så bestemt jeg at Jeg går først og jeg langet ut det jeg klarte m mine korte bein.
Jeg følte på en måte at det jynget litt under meg og beina sank nedi bakken....Jeg skulle da være smart og komme meg raskt avgårde, og fikk opp farta.....men det gjorde jo ikke den andre snuppa. Hun så jo tydelig at jeg hadde vandret ut på ei suppevåt myr!!!!
Jeg ble litt  rådvill noen sekunder, og lurte på hvordan jeg skulle få snudd meg og kommet meg tilbake til stien.

Da tenkte jeg at om jeg hadde hatt en bjørn i hælene, hadde jeg sprunget som pokker, så da bestemte jeg at jeg kunne jo leke det da.....
Jeg snudde meg og tok springfart, uten særlig hell.....jeg snublet og nærmest svømte inn til land igjen...under denne lille akten sto min venneinne bøyd, med hodet mellom hendene.....da jeg kom nærmere så jeg at hun ristet og der sto hu og holdt på å le seg ihjel.....så festlig syn var det visst.
Jeg sa tidliger til henne, fra myra, at hun ikke måtte begynne å le for da kom jeg til å tisse på meg og, og det var nok å bli blaut at myrvann.....

Vi vandret opp igjen, samme veien som vi kom, og smålo litt.
.
Vel har jeg fulgt henne inn i mang en blindgata, og litt sånn dum har vi følt oss når folk står ute og det er tydelig at vi ikke vet hvor vi er....faktisk prøver vi jo å virke verdensvant, men det er jo komisk da og komme rett inn døra på ukjente hus til ukjente mennesker, for så å snu.

Klønete el ei??
Jeg tok en lang dusj og la klærene rett inn i maskina!!

De beste ønsker fra Bollapinnsvin.
Ps. Ha en strålende ettermiddag!

1 kommentar: